Litteratur: The Psychotic Left av Kerry Bolton
Blant de aller beste bøkene som er utgitt i løpet av det siste tiåret, finner vi denne skatten av Kerry Bolton. Boken er velskrevet, godt formulert, lett å lese og inneholder grundige referanser og kilder.
Boken The Psychotic Left: From Jacobin France to the Occupy Movement ble utgitt første gang i 2013. Andreutgaven kom i 2017.
Boltons noe humoristiske vinkling på moderne feminisme, såkalt antirasisme og politisk korrekthet, er opplysende og behagelig å lese. Så behagelig at jeg måtte bestille boken i papirutgave for å kunne lese den én gang til. Den nye «venstresiden» får gjennomgå, uansett om de kaller seg sosialdemokrater, kommunister eller liberalister.
Det er på alle måter en bok som jeg anbefaler.
Denne gangen kjøpte jeg boken fra den nye nettbokhandelen Free Speech Library, som nylig lanserte sine tjenester med sjeldne og forbudte bøker. Bokhandelen holder til i Sverige. De har god kundeservice, og leverer sjeldne bøker og annet svært raskt.
Opprør mot sivilisasjonen
I boken skriver Bolton om hvordan den nye «venstresiden» har dukket opp i vestlige samfunn. Videre tar han for seg deres metoder og holdninger, på en måte som ikke etterlater noen tvil om hva det er de egentlig ønsker. Nemlig å rive ned sivilisasjonen og velferden i den første verden.
Bolton beskriver hvordan de driver heksejakt på mennesker som ikke faller inn i deres idealistiske verdensbilde. Samt hvordan de bruker løgner for å sverte folk, som de oppfatter at står i veien for de utopiske drømmene, om et samfunn hvor alle har det like jævlig.
Bolton viser også til hvordan enormt mye sosialforskning og annet vies til å beskrive konservative og moralske mennesker som «fascister». Mens tilnærmet ingenting gjøres for å beskrive den nye «venstresiden». Blant annet viser Bolton til hvordan tidligere og gammel forskning fra akademikere som Dr. Lothrop Stoddard og Dr. Max Nordau kan benyttes også i dag, for å kunne forstå motivene og drivkraften bak den nye venstresiden.
Noe Bolton til alt overmål klarer med stort hell.
At Lothrop Stoddards arbeider kan benyttes med såpass stor presisjon også i dag, vitner om at kvaliteten på arbeidet som han gjorde allerede på 1920-tallet er bedre enn hva som kan være antatt.
Beskrivelsen av den nye venstresiden som retrogressive motstandere av utvikling og sivilisasjon er svært treffende.
De gale leder de dumme
Blant annet beskriver både Bolton og Stoddard hvordan den såkalte venstresiden ledes fremover av degenererte kriminelle fra middelklassen. Individer som på finurlig vis prøver å rettferdiggjøre grusomhetene som venstresiden begår, samtidig som elementer fra den mest degenererte underklassen utfører de voldelige handlingene.
Bolton skriver:
It would be extremely instructive if the Bolshevik leaders could be psycho-analyzed. Certainly, many of their acts suggest peculiar mental states. The atrocities perpetrated by some of the Bolshevik Commissars, for example, are so revolting that they seem explicable only by mental aberrations like homocidal mania or the sexual perversion known as sadism.
One such scientific examination of a group of Bolshevik leaders has been made. At the time of the Red Terror in the city of Kiev, in the summer of 1919, the medical professord of Kiev University were spared on account of their usefulness to their terrorist masters. Three of these men were competent analysts, who were able to diagnose the Bolshevik leaders mentally in their course of their professional duties. Now their diagnosis was that nearly all the Bolshevik leaders were degenerates, of more or less unsound mind. Furthermore, most of them were alcoholics; a majority were syphilitic, while many were drug fiends…
Videre skriver Bolton:
Stoddard gives a dramatic illustration of the roles being played out in such revolts, when an internationally acclaimed philology scholar, Professor Timofie Florinsky of Kiev University, was brought before the Revolutionary Tribunal, and spontanously shot by one of the ‘judges’ for giving an ‘irritating reply’ to a question. The murderous Commisar, Rosa Schwartz, a former prostitute, was drunk.
The Kiev event is pregnant with historical and cultural meaning. The clash of two worlds, fundamentally alien to each other but coinciding in time and space: the commissar, a drunken ex-whore, puts to death in an instant of primal savagery the scholar. Such scenes had been played out en masse by he mobs during the French Revolution, continuosly plied with alcohol and drugs, pushed onward by prostitutes, pirates and criminals, and agitated by sociopaths from among depraved elements of the upper and middle classes.
Ifølge både Bolton og Stoddard fungerer venstresiden som et enhetlig system. Hvor gale og halvsmarte mennesker, syfilitikere og alkoholikere – leder an individer med lav IQ, til å begå voldelige og autoritære handlinger.
Litt som når venstreorienterte nettsider tidligere i år publiserte sjikanøs omtale av den svenske frilansreporteren Peter Imanuelsen, også kjent som «Peter Sweden». Hvorpå dette resulterte i at degenererte elementer og kriminelle, fra den samme venstresiden, responderte med å utsette Imanuelsen for vold og angrep på åpen gate.
Metodene som brukes i dag, er nøyaktig de samme metodene som bolsjevikene selv brukte i sin tid. Motivene er også de samme.
Gjennomført degenerert
Den nye venstresiden i dag, med sine snakkende hoder i mediene og akademia, har fortsatt på den samme stien som sine foregangsmenn i Sovjetunionen. Men i tillegg har de også begynt å åpne opp for seksuelle perversjoner, i motsetning til bare vold og sadisme.
Et eksempel på dette er den intellektualiseringen av pedofili, som den nye venstresiden hardnakket prøver seg på. Årsaken til dette er selvfølgelig at pedofili er en perversjon som trolig er utbredt innad i den såkalte venstresiden.
På grunn av denne utbredelsen av seksuelle perversjoner som sadisme og pedofili, har venstresiden derfor en grunn til å intellektualisere disse perversjonene. For å på sikt åpne opp for en større aksept for sine egne tilbøyeligheter.
Videre kommer forsøkene på intellektualisering av pedofili av at moral i seg selv blir sett på som noe «fascistisk» og «undertrykkende». Noe som venstresiden må knuse, for å rydde vei til sine utopiske fantasier.
Likevel understreker Bolton at det eksisterer en viss dissens ute på den såkalte venstresiden hva gjelder pedofili. Særlig kommer det kritikk av pedofili fra feministene. Noe som har skapt splittelser blant pedofil-venstre og feminist-venstre.
Kerry Bolton viser til hvordan profilerte venstrevridde journalister som Judith Levine tar opp «barns seksuelle rettigheter» i sine skriverier. Blant annet i en bok som heter Harmful to Minors: The Perils of Protecting Children from Sex (2002). Samt hvordan den venstrevridde pressen har gått over seg selv for å forsvare de påstandene og konklusjonene som Levine lander på.
Kerry Bolton gjøre rede for også dette på en formidabel og grundig måte. Leseren får et godt og tydelig innblikk i hva den såkalte venstresiden er. Samt hvordan og hvorfor pedofile, sadister, antirasister, overgripere, psykopater, humanetikere, feminister og lignende forsøker å ta kontroll over samfunnet vi lever i.